I atlaset har vi undersøkt om bruk av helsetjenester til kronisk syke varierer avhengig av pasientenes bosted – inndelt etter helseforetakenes opptaksområder. Tilstandene som dekkes av atlaset er valgt på bakgrunn av fem kriterier, bl.a. knyttet til datakvalitet, størrelsen på pasientgruppa og hvorvidt pasientene har behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten over tid.
Atlaset er delt opp i tre deler som publiseres hver for seg. Første del ble publisert 29. april 2022 og omhandler fire nevrologiske tilstander: epilepsi, migrene, multippel sklerose (MS) og Parkinsons sykdom.
De to andre delene omhandler hhv. tre autoimmune sykdommer (artritt, inflammatorisk tarmsykdom og psoriasis) og tre sykdommer som har vært behandlet i tidligere helseatlas fra SKDE hvor vi nå gjør oppdaterte analyser (endometriose – publisert 26. oktober 2022, hjertesvikt og kols).
Arbeidet med Helseatlas for kroniske sykdommer er foreløpig satt på vent. SKDE arbeider for tiden med helseatlasprosjekter innen radiologi og laboratoriemedisin.
Vil du se resultater fra ditt helseforetak? Du kan markere ett enkelt helseforetak i alle figurer ved å klikke på søylen som tilhører det aktuelle helseforetaket i en av figurene.
Epilepsi
Hovedfunn
- Antall pasienter med epilepsi pr. 1 000 innbyggere varierte svært lite mellom opptaksområdene.
- Det var stor og uberettiget variasjon i bruk av spesialistkonsultasjoner for eldre (65 år og eldre) med epilepsi. Det var også betydelig geografisk variasjon i bruk av spesialistkonsultasjoner for barn.
- Andelen pasienter som kun hadde kontakter i allmennlegetjenesten varierte fra 19,2 % i opptaksområdet Østfold til 8,6 % i opptaksområdene Nordland og Diakonhjemmet.
- Årlig antall operasjoner for epilepsi var vesentlig lavere enn det anslåtte behovet.
Migrene
Hovedfunn
- Årlig hadde om lag 58 000 pasienter gjentatt kontakt med helsetjenesten grunnet migrene, svarende til 12 % av estimert antall pasienter med migrene i Norge.
- Det var stor geografisk variasjon i bruk av spesialistkonsultasjoner, og forskjellene økte gjennom perioden
- Det var stor geografisk variasjon i forebyggende behandling av migrene med botulintoksin og med CGRP-hemmere
- 20 % av pasientene i utvalget ble sykemeldt av allmennlege, og disse hadde gjennomsnittlig tre sykemeldinger pr. år på grunn av migrene
Multippel sklerose (MS)
Hovedfunn
- De fleste MS-pasientene hadde kontakter både hos fastlegen og i spesialisthelsetjenesten
- Det var stor geografisk variasjon mellom opptaksområdene i andel pasienter med MS som var i behandling med høyaktive legemidler i perioden 2019–2021
- Det var stor geografisk variasjon i bruk av det rimeligere medikamentet Rituksimab
Parkinsons sykdom
Hovedfunn
- Rundt 11 600 pasienter ble årlig behandlet for Parkinsons sykdom i Norge i allmennlege- og spesialisthelsetjeneste. Dette er flere enn tidligere antatt.
- Nærmere 1 000 parkinsonpasienter ble utelukkende fulgt opp i allmennlegehelsetjenesten.
- Det var stor geografisk variasjon i bruk av spesialistkonsultasjoner for pasienter med Parkinsons sykdom
Om atlaset
Atlaset er delt opp i tre deler som publiseres hver for seg. Første del ble publisert 29. april 2022 og omhandler fire nevrologiske tilstander: epilepsi, migrene, multippel sklerose (MS) og Parkinsons sykdom.
De to andre delene omhandler hhv. tre autoimmune sykdommer (artritt, inflammatorisk tarmsykdom og psoriasis) og tre sykdommer som har vært behandlet i tidligere helseatlas fra SKDE hvor vi nå gjør oppdaterte analyser (endometriose – publisert 26. oktober 2022, hjertesvikt og kols).
Arbeidet med Helseatlas for kroniske sykdommer er foreløpig satt på vent. SKDE arbeider for tiden med helseatlasprosjekter innen radiologi og laboratoriemedisin.
Nevrologiske tilstander
Hovedfunn
- Andel pasienter med multippel sklerose som var i behandling med høyaktive legemidler varierte mye mellom opptaksområdene. Variasjonen vurderes som uberettiget.
- Det var stor geografisk variasjon i bruk av botulintoksin for pasienter med migrene. Helse Nord og Helse Vest hadde både lavest andel pasienter behandlet med botulintoksin, og lavest andel pasienter behandlet med CGRP-hemmere.
- Nasjonalt sykemeldes 20 % av personer i migreneutvalget årlig. Disse pasientene har gjennomsnittlig tre sykemeldinger pr. år på grunn av migrene.
- Rundt 11 600 pasienter ble årlig behandlet for Parkinsons sykdom i allmennlege- eller spesialisthelsetjenesten. Dette er flere enn tidligere antatt.
- Det var stor geografisk variasjon i bruk av spesialistkonsultasjoner for pasienter med Parkinsons sykdom.
- Bruk av spesialistkonsultasjoner for eldre (65 år og eldre) med epilepsi varierte mye mellom opptaksområdene. Variasjonen vurderes som uberettiget.
Som tolkningsramme for analysene har vi lagt til grunn at sykeligheten er forholdsvis lik og at den observerte geografiske variasjonen ikke primært skyldes variasjon i sykelighet. En grundig beskrivelse av hvordan vi vurderer variasjon i bruk av helsetjenester finnes i Eldrehelseatlas for Norge og i rapporten Indikatorer for måling av uberettiget variasjon.
Analysene tar for seg helsetjenestebruk for et begrenset utvalg pasienter, som i 2018–2021 hadde minst tre kontakter med allmennlege- eller spesialisthelsetjenesten. Grunnen til at vi har begrenset utvalget av pasienter på denne måten er primært knyttet til datakvalitet, men det har også vært et ønske å beskrive tjenester til pasienter som har behov for helsetjenester over noe tid. De aller fleste av pasientene som er inkludert i analysene har fått behandling i helsetjenesten over en periode på minst ett år.
I analysene presenteres gjennomsnittstall for treårsperioden 2019–2021. For de nevrologiske tilstandene har vi ikke lagt vekt på å undersøke effekten av pandemi spesielt. Hvordan pandemien har påvirket bruk av spesialisthelsetjenester, herunder blant annet tjenester til kronisk syke, er behandlet i rapporten Ett år inn i koronapandemien.
Har du spørsmål?
Har du spørsmål, ris eller ros? Ta gjerne kontakt!
Du kan kontakte oss ved å sende en e-post til helseatlas@skde.no.