Øre-nese-hals
Her finner du analyser av geografisk variasjon i helsetjenestebruk på fagområdet øre-nese-hals. Analysene er utvalgte oppdateringer fra barnehelseatlaset og dagkirurgiatlasene (1 og 2).
Her finner du analyser av geografisk variasjon i helsetjenestebruk på fagområdet øre-nese-hals. Analysene er utvalgte oppdateringer fra barnehelseatlaset og dagkirurgiatlasene (1 og 2).
Antall tonsilleoperasjoner pr 1 000 innbyggere, 16 år og eldre
I 2024 ble det utført nesten 5 600 tonsilleoperasjoner på pasienter 16 år og eldre. Antall operasjoner pr år var økende i perioden før pandemien med en topp i 2019 hvor det ble utført nesten 6 000 operasjoner. Laveste antall var i 2021 og 2022 med noe under 4600 operasjoner. I 2024 er antallet igjen tilbake på nivåene før pandemien.
Det er betydelig geografisk variasjon i operasjonsratene, opptaksområdene med høyest rate utfører om lag dobbelt så mange tonsilleoperasjoner pr 1 000 innbygger sammenliknet med opptaksområdene som utfører færrest operasjoner. Raten i 2024 varierte fra 0,88 operasjoner per 1 000 pr. innbygger for Telemark til 1,95 for UNN.
64 % av operasjonene utføres på kvinner. Gennomsnittsalderen er i 2024 ca to år lavere for kvinner (litt under 26 år) enn menn (28 år).
Analysen omfatter tonsillektomi- og tonsillotomioperasjoner. Antall tonsillotomioperasjoner er lavt og omfattet i underkant av 150 inngrep i 2024. Nær 40 % av disse gjaldt for pasienter i opptaksområdet til Østfold HF.
Analysen er basert på aktivitetsdata fra Norsk pasientregister (NPR) for somatisk spesialisthelsetjeneste. Data inkluderer aktivitet i offentlige sykehus, private sykehus som leverer offentlig finansierte tjenester og avtalespesialister som har avtaler om offentlig finansiering.
Utvalget består av pasienter i alderen 16 år eller eldre registrert med hoved- eller bidiagnose J35.0, J35.1, J35.3, J35.8, J35.9, J36, J39.0, J03.0, J03.8, J03.9 eller G47.3 i kombinasjon med:
Hvor pasienten er behandlet er delt inn i tre kategorier:
For å kunne sammenligne opptaksområdene og mellom år, er ratene kjønns- og aldersjustert. Justeringen er gjort ved direkte metode med landets befolkning i 2023 som referansepopulasjon.
SKDE er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data fra NPR. FHI/NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på dataene.
Antall tonsilleoperasjoner pr 1 000 barn, 0–15 år
Det ble utført 5 200 tonsilleoperasjoner på barn under 16 år i 2024. Antall operasjoner falt markant under pandemien. I 2023 passerte antallet nivået fra før covid-19 med god margin, og ligger enda litt høyere i 2024. Antall operasjoner pr. 1 000 innbyggere var høyest i Finnmark i 2024, med en rate på litt over 10. For de andre opptaksområdene lå ratene mellom 3,5 og 7. Gjennomsnittsalderen for gutter er litt lavere enn for jenter.
Andelen som får delvis fjerning av mandlene (tonsillotomier) har økt fra i underkant av 10 % i 2015 til over 40 % etter pandemien. I følge Tonsilleregisteret er en av årsakene til dette at indikasjon hypertrofi benyttes oftere for barn, og da ansees tonsillotomi som et tryggere inngrep med færre postoperative komplikasjoner.
13 % av barna behandles hos private i 2024. Denne andelen varierer mellom de ulike opptaksområdene. UNN og St. Olav har høyest andel med 49 % og 30 %, mens ingen i opptaksområdene til Førde, Fonna og Telemark ble operert hos private.
Reduksjonen i raten for opptaksområdet Bergen fra 2022 til 2023 skyldes sannsynligvis manglende innrapportering fra avtalespesialister i 2023.
Analysen er basert på aktivitetsdata fra Norsk pasientregister (NPR) for somatisk spesialisthelsetjeneste. Data inkluderer aktivitet i offentlige sykehus, private sykehus som leverer offentlig finansierte tjenester og avtalespesialister som har avtaler om offentlig finansiering.
Utvalget består av pasienter i alderen 0-15 år registrert med hoved- eller bidiagnose J35.0, J35.1, J35.3, J35.8, J35.9, J36, J39.0, J03.0, J03.8, J03.9 eller G47.3 i kombinasjon med:
Tonsilleoperasjoner med kun prosedyrekodene EMB12 eller EMB15 og samtidig ingen av de andre prosedyrekodene eller takstkodene er definert som tonsillotomi. Alle andre tonsilleoperasjoner er definert som tonsillektomi. Tonsillotomier utføres også hos avtalespesialister, men siden takstkodene K02f og K02g er tonsillektomi/tonsillotomi, er det ikke mulig å skille mellom tonsillektomi og tonsillotomi ved hjelp av takstkodene. K02a og K02e er tonsillektomi.
Hvor pasienten er behandlet er delt inn i tre kategorier:
For å kunne sammenligne opptaksområdene og mellom år, er ratene kjønns- og aldersjustert. Justeringen er gjort ved direkte metode med landets befolkning i 2023 som referansepopulasjon.
SKDE er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data fra NPR. FHI/NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på dataene.
Antall inngrep med ventilasjonsrør i trommehinnen pr 1 000 barn, 0–16 år
Det ble utført omlag 4 300 inngrep med innsetting av ventilasjonsrør i trommehinnen på barn i alderen 0-16 år i 2024. Det er en nedgang på 500 inngrep i forhold til året før. Det var en nedgang i antall inngrep i perioden 2015 til 2019, og antall inngrep falt markant under pandemien. I 2024 var antall inngrep lavere enn tiden før pandemien.
Det er stor geografisk variasjon i antall inngrep. Opptaksområdet for Nord-Trøndelag HF har gjennomgående høyest rate i hele perioden, og opptaksområdene i Oslo (OUS, Lovisenberg og Diakonhjemmet HF) har gjennomgående lave rater i perioden. Inngrepet utføres mer enn tre ganger så hyppig på barn i opptaksområdet for Nord-Trøndelag HF som i Oslo-området i alle år i perioden. Dette tyder på at fagmiljøene ikke er enige om hva som er riktig indikasjon for å behandle med ventilasjonsrør. Det medisinske behovet antas å være omtrent likt uavhengig av hvor i Norge man bor, og variasjonen vurderes derfor som uberettiget.
Inngrepet utføres i større grad på gutter enn jenter, i 2024 ble 60 % av inngrepene utført på gutter. Litt over 75 % av inngrepene utføres på barn i alderen 2-6 år. Gjennomsnittsalderen ved inngrepet var litt over fem år for jenter og nesten et halvt år yngre for gutter.
En del av barna behandles hos private. I 2024 var andelen for landet som helhet 18 %. Denne andelen varierer mellom regionene og var under 2 % i Helse Vest, 29 % i Helse Midt og omtrent på landsgjennomsnittet i de to siste regionene.
Analysen er basert på aktivitetsdata fra Norsk pasientregister (NPR) for somatisk spesialisthelsetjeneste. Data inkluderer aktivitet i offentlige sykehus, private sykehus som leverer offentlig finansierte tjenester og avtalespesialister som har avtaler om offentlig finansiering.
Utvalget består av alle kontakter (innleggelser, polikliniske konsultasjoner og dagbehandling) med inngrepet for innsetting av ventilasjonsrør i trommehinnen, for barn (0-16 år) i somatisk spesialisthelsetjeneste, inkludert private avtalespesialister. Inngrepet er definert ved prosedyrekoden (NCSP) DCA20 for ISF-finansierte sykehus, og takstene K02c, K02d, K02e eller K02g for private avtalespesialister. Taksten 317b (Paracentese med ventilasjonsrør) hos avtalespesialister er ikke inkludert da dette inngrepet i hovedsak utføres på voksne. Antall innsettinger av ventilasjonsrør (unntatt takst 317b) på voksne 17 år og eldre, utgjorde litt over 1 000 kontakter i 2024.
Hvor pasienten er behandlet er delt inn i tre kategorier:
For å kunne sammenligne opptaksområdene og mellom år, er ratene kjønns- og aldersjustert. Justeringen er gjort ved direkte metode med landets befolkning i 2023 som referansepopulasjon.
SKDE er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data fra NPR. FHI/NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på dataene.