Helseatlas radiologi første del, MR

Atlaset handler om bruken av radiologiske undersøkelser for bosatte i helseforetakenes opptaksområder. Vi anbefaler deg å se nærmere på beskrivelsen av opptaksområdene.

Atlaset er delt opp i flere deler som publiseres hver for seg. Første del omhandler et utvalg av MR undersøkelser; hode, skulder, hånd, prostata og kne. På senere tidspunkt vil det komme analyser på andre undersøkelser og modaliteter.

Vil du se resultater fra ditt helseforetak? Du kan markere ett enkelt helseforetak i alle figurer ved å klikke på søylen som tilhører det aktuelle helseforetaket i en av figurene.

MR-undersøkelser

Hovedfunn

• Det ble årlig utført 606 000 polikliniske MR-undersøkelser, på omtrent en halv million pasienter.
• Det ble utført 40 % flere polikliniske MR-undersøkelser pr. 10 000 innbyggere i opptaksområdet Fonna sammenliknet med opptaksområdet Førde.
• 67 % av polikliniske MR-undersøkelser ble utført ved private røntgeninstitutt.

MR Caput (hode)

Hovedfunn

• MR av hodet var den hyppigste utførte (19 %) av polikliniske MR-undersøkelser i perioden 2018–2022.
• Det ble utført 50 % flere polikliniske MR-undersøkelser av hodet pr. 10 000 innbyggere i opptaksområdet Østfold sammenlignet med opptaksområdet Finnmark.
• Det var dobbelt så mange kvinner som menn som fikk utført en MR av hodet i alderen 15–55 år.

MR Skulder

Hovedfunn

• Det var moderat til stor geografisk variasjon, med nesten dobbelt så mange MR skulder pr. 10 000 innbyggere i opptaksområdet Østfold som i opptaksområdet Telemark.
• For de over 50 år var det stor geografisk variasjon i andelen som fikk utført en røntgen av skulder i forkant av en MR.
• Det er overforbruk av MR skulder hos pasienter over 50 år.

MR Hånd

Hovedfunn

• Bruk av MR hånd pr. 10 000 innbyggere har økt med 19 % fra perioden 2012–2015 til 2018–2022, og da spesielt de to siste årene.
• Geografisk variasjon har blitt mindre siden 2012–2015, men er fremdeles betydelig da det ble utført dobbelt så mange MR hånd pr. 10 000 innbyggere i opptaksområdet Møre og Romsdal som i Førde.

MR Prostata

Hovedfunn

• Det var stor geografisk variasjon i bruken av MR prostata i Norge.
• Til tross for at mistanke om prostatakreft er den viktigste indikasjonen for å utføre MR prostata var kun en tredjedel av undersøkelsene utført på pasienter som var i pakkeforløp for prostatakreft. 
• Funnene tyder på et overforbruk av MR prostata i Norge, i og med at i overkant av halvparten av MR prostata undersøkelsene ble utført på pasienter som verken var i pakkeforløp eller hadde kreftdiagnose.

MR Kne

Hovedfunn

• Antall MR kne pr. 10 000 innbyggere har blitt redusert med 15 % siden 2012–2015.
• For de over 50 år var det stor geografisk variasjon i andelen som fikk utført en røntgen av kne i forkant av en MR.
• Det er overforbruk av MR kne hos pasienter over 50 år.

Metode og Data

Definisjoner

Pasientoppmøter

Vi bruker begrepene pasientoppmøte, oppmøte og undersøkelse om hverandre. Ett oppmøte kan være en eller flere undersøkelser rapportert på samme dag ved samme institusjon.

Ved et oppmøte kan det være to like bildeundersøkelser (NCRP-kode) rapportert.

Eksempel MR kne: tilleggskodene angir at det har blitt utført undersøkelse av høyre og venstre kne. Dette telles som ett oppmøte.

Eksempel røntgen av hånd ved ulikt tidspunkt: tilleggskodene angir at det har blitt utført undersøkelse av samme lokalisasjon to ganger. Dette telles som to oppmøter.

Sekundær granskning

Undersøkelser som inkluderer NCRP-kode for sekundær granskning (ZTX0BC) er ekskludert fra analysene. Sekundær granskning innebærer at en tidligere utført radiologisk undersøkelse er vurdert/gransket. Det utgjør fra 50–63 000 regninger pr år i perioden 2018–2022.  En stor andel av regningene med slik kode er rapportert fra Radiumhospitalet.

Offentlig og privat

Offentlig er radiologiske avdelinger ved sykehus. Det inkluderer ideelle organisasjoner med langsiktig avtale med regionale helseforetak.

Privat er private røntgeninstitutt: Aleris/Evidia, Unilabs og Helsehuset røntgen.

Bildeundersøkelser for innlagte pasienter

Data for bruk av MR-undersøkelser for inneliggende pasienter er ikke tilgjengelig for landet samlet enda. Derfor omhandler dette atlaset kun polikliniske bildeundersøkelser.

For å få en oversikt over undersøkelser som utføres poliklinisk eller som innlagt har SKDE fått tilgang til et aggregert datasett med alle radiologiske bildeundersøkelser for pasienter som ble behandlet i opptaksområdene til Helse Nord.

For MR caput er omtrent 30 % av aktiviteten utført for pasienter innlagt på sykehus. For MR-undersøkelse av skulder, kne, prostata og hånd er det kun 1-2 % av aktiviteten utført for inneliggende pasienter.

For alle undersøkelsene er det lite variasjon mellom de fire opptaksområdene i Helse Nord RHF, og andelen er stabil for årene 2018–2022.

Refusjoner

Alle NCRP-kodene er tilknyttet refusjonskategorier og satser, disse er spesifisert av HELFO i “Regelverk og refusjon for sjukehus og poliklinikk”. Den faktiske utbetalte refusjonen ved et pasientoppmøte med f.eks MR skulder kan være høyere enn den satsen for MR skulder fordi det også utføres andre undersøkelser ved samme pasientoppmøte.

I beregningene av økonomiske effekter er det brukt gjennomsnittlige faktiske utbetalte refusjoner i 2022 i forbindelse med den aktuelle undersøkelsen.

Korrelasjonsanalyser

Resultater fra korrelasjonsanalyser

Om Atlaset

Datagrunnlag

Datagrunnlaget for atlaset er utleverte data fra KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) over poliklinisk radiologi finansiert av det offentlige i perioden 2018–2022. Radiologiske undersøkelser som ikke er betalt av det offentlige, men f.eks hvor pasienten betaler selv, har helseforsikring e.l inngår ikke her. I Strategi for rasjonell bruk av bildediagnostikk fra Helsedirektoratet angis det at omtrent 9 % av aktiviteten fra 2017 hos de private røntgeninstituttene er egenbetalte (inkl forsikringer).

I tillegg har vi aktivitetsdata for pasienter med utvalgte undersøkelser (MR skulder, MR kne, MR prostata og MR nakke/rygg) for perioden inntil ett år før MR-undersøkelsen utføres, til minst ett år etter utført undersøkelse. Det inkluderer data fra KUHR som inneholder aktivitet i kommunehelsetjenesten (fastlege, legevakt, fysioterapi osv), og data fra NPR (Norsk pasientregister) med aktivitet fra spesialisthelsetjenesten. 

Informasjon om indikasjon og henvisning er ikke tilgjengelig, eller er av dårlig kvalitet, i datamaterialet fra KUHR.

Innbyggertall er hentet fra SSB.

Fraskrivelse: Publikasjonen har benyttet data fra KUHR og NPR, Forfatterne/SKDE er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data. KUHR/NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på de utleverte data.

Utvalg av undersøkelser

Veiledende kriterier for utvalg av undersøkelser:

1. I stor grad gjøres poliklinisk.
2. Har et visst volum
3. Har lav verdi

Inndeling i opptaksområder

De regionale helseforetakene har et sørge-for-ansvar for å sikre gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av blant annet bosted, jf. helseforetaksloven § 1. I praksis er det de enkelte helseforetak samt private aktører som har avtale med et regionalt helseforetak som tilbyr og utfører helsetjenestene. Hvert helseforetak har et opptaksområde som inkluderer bestemte kommuner og bydeler. Ulike fagfelt kan ha ulike opptaksområder, og enkelte tjenester er funksjonsfordelt mellom ulike helseforetak og/eller private aktører. I Helseatlasene fra SKDE er det som regel spesialisthelsetjenestens opptaksområder for medisinsk øyeblikkelig hjelp som brukes.

Størrelsen på helseforetakenes opptaksområder varierer betydelig, som vist i figuren.

Det er også forskjeller i befolkningssammensetningen i opptaksområdene, særlig når det gjelder befolkningens alder. Median alder varierer fra 44 år for bosatte i opptaksområdene Innlandet og Helgeland til 32 år for bosatte i opptaksområdet Lovisenberg. Alle rater og andeler som er beregnet i atlaset er derfor kjønns- og aldersjustert slik at de skal være sammenliknbare (standardisert mot Norges befolkning i 2019).

Listen under viser hvilke helseforetak eller sykehus det er definert opptaksområder for og kortnavnene på disse som brukes i atlaset.

Faglig forankring for arbeidet

I arbeidet med atlaset har vi hatt stor nytte av å diskutere utvalgsdefinisjoner og analyser med referansegruppen; Panchakulasingam Kandiah (Ass.fagdirektør Helse Vest RHF), Aslak Bjarne Aslaksen (Klinikkdirektør Helse Bergen og leder Radiologinettverket i Helse Vest), Bjørn Hofmann (Professor ved Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik), Elin Kjelle (Post.Doc ved Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik) og Fredrik Nomme (Leder Radiologisk Forening og Medisinsk sjef Unilabs).

I tillegg har vi fått verdifulle kommentarer og innspill fra; Peder A. Halvorsen (spesialist i allmennmedisin, professor ved fagenheten for primærmedisin UIT), Gisle Roksund (spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin), Marit Herder (spesialist i radiologi, UNN HF), Cato Kjærvik (spesialist i ortopedisk kirurgi, Nordlandssykehuset HF), Jeroen Reijnen (Sørlandet sykehus HF), Erik Skaaheim Haug (Sykehuset i Vestfold HF).

Har du spørsmål?

Har du spørsmål, ris eller ros? Ta gjerne kontakt!

Du kan kontakte oss ved å sende en e-post til helseatlas@skde.no.