Helseatlas medisinsk biokjemi

Dette atlaset omhandler offentlig finansierte laboratorieundersøkelser innenfor området medisinsk biokjemi. Eksempler på slike prøver er blodprøver hvor det måles nivå av jern, d-vitamin eller folat, og prøven kan bli tatt hos fastlegen eller på poliklinikk på sykehus. Laboratorieanalyser som finansieres gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF) inngår ikke i atlaset. Det betyr at laboratorieundersøkelser som er utført på pasienter som er innlagt på sykehus, samt visse typer laboratorieundersøkelser tatt i forbindelse med poliklinisk time på sykehus (såkalte stjernemerkede analyser) ikke er inkludert i våre analyser. Les mer om dette i avsnittet “om atlaset”.

Samlet analyse for medisinsk biokjemi

Hovedfunn

• 1,5 milliard kroner ble årlig utbetalt fra Helfo i refusjon for biokjemiske prøver.
• Årlig refusjon var høyest for bosatte i Helse Sør-Øst med 314 kroner pr. innbygger pr. år og lavest i Helse Nord med 247 kroner. Det betyr at utbetalt refusjon var 27 % høyere for befolkningen i Helse Sør-Øst enn for befolkningen i Helse Nord.
• På helseforetaksnivå var forskjellen i utbetalt refusjon 40 %. Høyest refusjon pr. innbygger pr. år hadde befolkningen i Vestfold og Vestre Viken med 339 kroner og lavest hadde befolkningen i Nordland med 241 kroner.
• Hvis alle opptaksområdene hadde hatt samme aktivitetsnivå som Nordland, ville det årlig blitt utbetalt 270 millioner kroner mindre i refusjon til helseforetakene
• Gjennomsnittlig antall analyser pr. prøve varierte fra 5,9 for bosatte i Finnmark til i overkant av 11 for bosatte i opptaksområdene Vestfold, Diakonhjemmet og OUS.
• Det ble gjort 76 % flere analyser på bosatte i opptaksområdet Vestfold sammenlignet med opptaksområdet Finnmark.

Tumormarkører

Hovedfunn

• Det var stor geografisk variasjon for de fire turmormarkørene vi har valgt å analysere.
• Bosatte i Helse Sør-Øst hadde høyeste rate for alle tumormarkører mens bosatte i Helse Nord hadde lavest.
• Det ble tatt dobbelt så mange PSA-prøver pr. 1000 menn i opptaksområdet med høyeste rate sammenlignet med opptaksområdet med laveste rate.
• For CEA og CA125-prøvene var høyeste rate tre ganger så høy som laveste rate.
• Den største variasjonen var på proteinelektroforese hvor høyeste rate var fem ganger så høy som laveste rate.

Fosterdiagnostikk

Hovedfunn

• Nasjonalt fikk 75 % av gravide i alderen 35 år og eldre tatt NIPT.
• For alle unntatt ett opptaksområde var andelen gravide i alderen 35 år og eldre som fikk tatt NIPT mellom 60 og 80 %.
• Årsaken til at NIPT ikke blir tatt kan være manglende tilbud fra helsevesenet eller at den gravide fravelger undersøkelsen.

Thyroidea

Hovedfunn

• Det ble tatt flest TSH-prøver i Helse Sør-Øst, hvor raten var 40 % høyere enn i Helse Nord, som hadde lavest rate.
• TSH og fritt t4 ble i de fleste tilfeller tatt samtidig, selv om TSH alene i de fleste tilfeller er tilstrekkelig.

Vitaminer/sporstoffer​

Hovedfunn

• Det var stor variasjon mellom opptaksområdene for alle de viste vitaminprøvene, og det tas flest prøver pr. innbygger i Helse Sør-Øst og i Helse Vest.
• Det tas sannsynligvis langt flere prøver enn nødvendig

Hjerte/kar

Hovedfunn

• Det var stor variasjon mellom opptaksområdene i antall prøver tatt pr. 1000 innbyggere for både totalkolesterol, HDL, LDL og NT-proBNP.
• For alle prøver ble det tatt flest prøver pr. 1000 innbyggere på bosatte i Helse Sør-Øst.

Jernstatus

Hovedfunn

• Årlig fikk ⅓ av befolkningen utført minst en ferritinprøve.
• Det var stor geografisk variasjon i bruk av ferritin, både mellom opptaksområdene til helseforetakene og de regionale helseforetakene. Det ble årlig tatt 50 % flere slike prøver i Helse Sør-Øst sammenlignet med Helse Nord.

Prøver i allmennlegetjenesten

Prøvene som presenteres i dette avsnittet er i hovedsak tatt i allmennlegetjenesten. De samme prøvene tas også i spesialisthelsetjenesten, men slike enkle laboratorieanalyser som utføres som en del av konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten gir ikke grunnlag for refusjon fra Helfo og inkluderes derfor ikke i vårt datamateriale. Resultatene i dette avsnittet viser derfor omfang og variasjon i bruk av disse prøvene kun i allmennlegetjenesten. En liten andel av prøvene kan være rekvirert av avtalespesialist, men andelen forventes å være så liten at det ikke har betydning for resultatet. Les mer om dette i avsnittet refusjonsordningen.

Hovedfunn

• For 9 av 13 av de utvalgte prøvene i allmennlegetjenesten hadde Helse Sør-Øst flest antall undersøkelser pr. 1000 innbyggere.
• Det var betydelig eller stor geografisk variasjon i bruk av alle prøver presentert i dette kapittelet.

C-reaktivt protein (CRP)

Hovedfunn

• Ca. 40 % av befolkningen fikk årlig tatt minst en CRP-prøve
• En større andel kvinner enn menn fikk tatt CRP

HbA1c

Hovedfunn

• Ca. 30 % av befolkningen fikk årlig tatt minst en HbA1c-prøve.
• Det ble tatt flest prøver i Helse Sør-Øst, hvor raten var 30 % høyere enn i Helse Nord.

Laktatdehydrogenerase (LD)

Hovedfunn

• Det ble tatt flest LD-prøver i Helse Vest, hvor raten var 30 % høyere enn i Helse Midt-Norge.

Laktoseintoleranse (laktasegenotyping)

Hovedfunn

• Det ble tatt flest prøver i Helse Sør-Øst, hvor raten var nesten dobbelt så høy som i de andre regionene
• Laktoseintoleranse undersøkes ved en genanalyse og skal derfor ikke repeteres. 15 % av laktoseintoleranseprøvene som ble tatt i 2018, ble gjentatt i påfølgende år.

Hvem har rekvirert blodprøven?

I 2023 mottok Helfo nesten 9 millioner refusjonskrav knyttet til laboratorieundersøkelser. 22 prosent av disse kom fra private laboratorier, resten fra laboratorier knyttet til sykehusene.

Kunnskap på befolkningsnivå om årsaker til at en prøve blir rekvirert er viktig for å vurdere eventuell geografisk variasjon i bruk av laboratorietjenester. Informasjon om hvorfor en prøve er rekvirert, for eksempel i form av tilstandskoder (ICD-10 eller ICPC-2), inngår ikke i rapporteringen til Helfo.

For å kunne sette i verk målrettede og effektive tiltak for å redusere geografisk variasjon er det svært nyttig å kjenne til hvor stor andel av prøvene som er rekvirert av henholdsvis sykehusleger, fastleger eller andre grupper av helsepersonell. Den informasjonen er frivillig å oppgi ved innsending av refusjonskrav.

Vi har undersøkt opplysningene laboratoriene har rapportert om rekvirent og finner stor variasjon i rapporteringspraksis, både mellom private laboratorier på den ene siden og sykehuslaboratorier på den andre siden, men også mellom de ulike offentlige sykehuslaboratoriene.

På grunn av stor variasjon i rapporteringspraksis er ikke informasjon om rekvirent anvendt i de øvrige analysene i atlaset.

Private laboratorier

For analyser som er rekvirert fra private laboratorier, er opplysningene om rekvirent komplette. Figuren nedenfor viser at det i hovedsak er fastleger eller legevaktsleger som bestiller, og at disse står for 95,6 prosent av de totale bestillingene fra private laboratorier i 2023.

Fordelt etter helseforetakenes opptaksområde varierer andelen prøver rekvirert av fastlege/legevaktslege i 2023 fra 99,7 % (Nord-Trøndelag) til 78,3 % (Bergen).

Laboratorier på sykehusene

Når det gjelder analyser som er bestilt fra laboratoriene på sykehusene, er det store mangler i opplysningene om hvem som har rekvirert prøvene. Halvparten av de innsendte refusjonskravene fra sykehusene manglet informasjon om rekvirent. Omtrent 30 % av refusjonskravene var rekvirert av fastlege/legevaktslege eller spesialisthelsetjenesten. De resterende 20 % fordelte seg på ulike andre kategorier.

Variasjonen i registrering av rekvirent fordelt etter helseforetakenes opptaksområder er stor. For alle opptaksområdene er andelen prøver rekvirert av fastlege/legevaktslege større enn andelen fra spesialisthelsetjenesten. For helseforetakene i Helse Nord er det en lav andel prøver som mangler opplysninger om rekvirent. Det store flertallet av prøver for bosatte i Helse Nord er rekvirert av fastlege/legevaktslege eller spesialisthelsetjenesten og en liten andel faller inn under kategorien “andre tjenester”. I opptaksområdene Bergen og Østfold faller flertallet av prøvene inn under denne kategorien, noe som tilsier at registreringspraksis er annerledes her enn i foretakene i Helse Nord. I enkelte opptaksområder er også en vesentlig andel prøver oppgitt å være bestilt av “pasienten selv”. Dette er sannsynligvis et resultat av feilregistreringer. Omfanget av prøver rapportert som rekvirert av “pasienten selv” var vesentlig høyere frem til og med 2022. SKDE har fått opplyst at dette til dels skyldtes en feil i labsystemet som var i bruk i flere av foretakene.

Datagrunnlag og metode

Datagrunnlag

Dette atlaset omhandler offentlig finansierte laboratorieundersøkelser innenfor området medisinsk biokjemi.

Data over offentlig finansierte polikliniske laboratorieundersøkelser er utlevert fra Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) databasen. KUHR håndterer refusjonskrav fra behandlere og helseinstitusjoner innsendt til staten v/Helfo. Kun refusjonskrav i kategorien medisinsk biokjemi er inkludert.

Laboratorieanalyser som blir tatt og analysert på kontoret hos fastleger eller legevakt, det vil si ikke innsendt til laboratorium, er hentet fra kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Innholdet i KPR som gjelder fastleger og legevakt bygger på refusjonskrav hentet fra KUHR.

Antall fødende i ulike aldre er hentet fra Norsk pasientregister (NPR).

Innbyggertall er hentet fra statistikkbanken til Statistisk sentralbyrå (SSB).

Refusjonsordningen

Finansieringen av polikliniske laboratorieundersøkelser skjer ved bruk av Norsk laboriatoriekodeverk (NLK) som forvaltes av direktoratet for e-helse.

Laboratorieanalysene blir registrert med hver sin NLK-kode, og hovedregelen er at enhver utført analyse med NLK-kode tilhører en bestemt refusjonskategori. For medisinsk biokjemi er det 16 refusjonskategorier, MB0-MB15. Til hver refusjonskategori er det knyttet én refusjonssats. Laboratoriet har anledning til å vurdere om de rekvirerte analysene svarer på den kliniske problemstillingen i rekvisisjonen, og kan altså besvare flere eller færre analyser enn det som er spesifikt rekvirert. Refusjonskravet sendes til Helfo.

Refusjon til offentlige laboratorier utbetales til det regionale helseforetaket som eier institusjonen. Hvis helseinstitusjonen ikke er eid av et regionalt helseforetak, eller det er et privat laboratorium, så utbetales det direkte til aktuell institusjon.

Laboratorieanalyser som finansieres gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF) inngår ikke i denne ordningen. Det betyr at de ikke gjenfinnes i KUHR-databasen med innsendte refusjonskrav. Det gjelder:

1. pasienter som er innlagt i sykehus, og
2. et utvalg analyser utført for pasienter som mottar poliklinisk helsehjelp på sykehus.

De utvalgte analysene er merket med en stjerne i NLK-kodeverket, noe som betyr at oppgitt refusjonskategori og refusjonsbeløp ikke er gjeldende når analysen er utført i tilknytning til poliklinisk helsehjelp.

Laboratorieundersøkelsene som blir tatt og analysert på kontoret til fastleger og legevakt er finansiert gjennom normaltariffen. I normaltariffen er det oppgitt egne takster for de laboratorieanalyser som oftest tas og analyseres på kontoret. Refusjonskravene sendes inn til staten v/Helfo.

Ifølge ISF-regelverket inngår helsetjenester utført innen rammen av driftsavtaler mellom RHF og avtalespesialister ikke i beregningsgrunnlaget for ISF-ordningen. Det betyr at hvis avtalespesialist rekvirerer eller tar blodprøver som sendes inn til analysering, så gis laboratoriet refusjon på vanlig måte, også for stjernemerkede prøver. Det betyr at prøver tatt i forbindelse med oppmøte hos avtalespesialist inngår i vårt datamateriale og er tatt med i resultatene.

Definisjoner

Ordene “prøve” og “undersøkelse” definerer vi som at det er tatt en prøve av en pasient. En prøve kan bestå av flere analyser. Det betyr at det i samme prøve kan måles både D-vitamin, Ferritin og TSH.

Ordene “analyse” og “test” definerer vi som at det er analysert med henblikk på en spesifikk problemstilling, f.eks Vitamin D eller TSH. En analyse eller test kan være definert med flere ulike NLK-koder avhengig av hvordan den gjennomføres, f.eks analyse av plasma, serum eller blod.

Med NLK-kode forstår vi den enkelte NLK-kode fra kodeverket.

Inndeling i opptaksområder

De regionale helseforetakene har et sørge-for-ansvar for å sikre gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av blant annet bosted, jf. helseforetaksloven § 1. I praksis er det de enkelte helseforetak samt private aktører som har avtale med et regionalt helseforetak som tilbyr og utfører helsetjenestene. Hvert helseforetak har et opptaksområde som inkluderer bestemte kommuner og bydeler. Ulike fagfelt kan ha ulike opptaksområder, og enkelte tjenester er funksjonsfordelt mellom ulike helseforetak og/eller private aktører. I Helseatlasene fra SKDE er det som regel spesialisthelsetjenestens opptaksområder for medisinsk øyeblikkelig hjelp som brukes.

Størrelsen på helseforetakenes opptaksområder varierer betydelig, som vist i figuren.

Det er også forskjeller i befolkningssammensetningen i opptaksområdene, særlig når det gjelder befolkningens alder. Median alder varierer fra 44 år for bosatte i opptaksområdene Innlandet og Helgeland til 32 år for bosatte i opptaksområdet Lovisenberg. Alle rater og andeler som er beregnet i atlaset er derfor kjønns- og aldersjustert slik at de skal være sammenliknbare (standardisert mot Norges befolkning i 2019).

Listen under viser hvilke helseforetak eller sykehus det er definert opptaksområder for og kortnavnene på disse som brukes i atlaset.

Faglig forankring for arbeidet

SKDE deltar i det interregionale prosjektet om variasjon i bruk av laboratorietjenester, og har brukt fagpersoner i denne gruppen som referanspersoner.

I tillegg har medlemmer av Norsk forening for medisinsk biokjemi, Norsk forening for allmennmedisin og personer som jobber med gjør kloke valg- kampanjen hjulpet oss i arbeidet.