Helseatlas barn

Barnepopulasjonen (0–18 år) i Norge teller i underkant av 1,2 millioner. Antall barn i befolkningen har vært forholdsvis uendret i perioden 2017 - 2024. Andelen barn i befolkningen har likevel sunket fra 23 % i 2017 til 21 % i 2024, som følge av økt totalbefolkning. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil denne trenden fortsette, og barn forventes å utgjøre rundt 19 % av befolkningen i 2050, samtidig som andelen eldre øker betydelig.

Barn utgjør den friskeste delen av befolkningen, og norske barn er blant de friskeste i verden (WHO). Samtidig kan det være utfordrende å vurdere alvorlighetsgraden av sykdom, særlig hos de yngste barna. Det betyr at det kan være rimelig å ha en lavere terskel for både utredning og henvisning til spesialist ved sykdom hos barn, sammenliknet med voksne.

Barns bruk av helsetjenester må likevel sees i sammenheng med den totale ressursutnyttelsen i en helsetjeneste som også skal sikre en voksende eldre befolkning og en stadig mer utfordrende bemanningssituasjon i helse- og omsorgstjenesten (Helsepersonellkommisjonen).

Helseatlaset viser at det for store og viktige pasientgrupper innen barnemedisin som barn med astma, atopiske sykdommer, diabetes og epilepsi er stor geografisk variasjon i bruk av spesialisthelsetjenester. For barn med diabetes og epilepsi viser analysene at den geografiske variasjonen i stor grad skyldes at barn i noen opptaksområder får tettere oppfølging i spesialisthelsetjenesten (flere kontakter pr. pasient) enn barn i andre områder.

For barn med atopiske sykdommer og astma tyder analysene på at ulik arbeidsdeling mellom allmennlege- og spesialisthelsetjenesten forklarer en del av variasjonen. Disse pasientgruppene står til sammen for en betydelig andel av spesialisthelsetjenester til barn og den observerte variasjonen har konsekvenser når det gjelder ressursbruk.

Det første barnehelseatlaset viste lignende geografiske forskjeller. Ulikhetene kan ikke forklares ved forskjeller i sykelighet, og er derfor ikke i tråd med den helsepolitiske målsetningen om likeverdige helsetjenester.

En artikkel av Fundingsrud og Lian (2022) utforsket mulige forklaringer på de geografiske ulikhetene. Selv om det over lang tid har eksistert felles faglige retningslinjer for de fleste sykdomstilstander og prosedyrer, så prioriteres det ulikt. Forfatterne konkluderte med at ulikhetene oppstår i et komplekst samspill, der kulturelle faktorer spiller en sentral rolle. Avdelingens prioriteringer ble påvirket av legenes helse- og sykdomsforståelse, og derfor er nasjonal likhet vanskelig å oppnå gjennom formelle strukturer alene. For å oppnå større geografisk likhet må både kultur- og strukturspesifikke faktorer håndteres var deres konklusjon.

Et annet sentralt funn i dette helseatlaset er at barns bruk av spesialisthelsetjenesten har økt i kjølvannet av pandemien. Det er bruken av medisinsk poliklinikk i barneavdelingene på sykehusene som står for økningen. Veksten er av et omfang som langt overstiger den beskjedne reduksjonen i bruk av innleggelser og kan derfor ikke forklares med en omlegging av tjenesten fra innleggelser til poliklinikk.

En kan spørre seg om veksten er uttrykk for at forekomsten av sykdom og helseplager blant norske barn har økt. Innføring av telefon- og videokonsultasjoner kan forklare noe av økningen. Andre mulige forklaringer kan være at foreldre etter pandemien har lavere terskel for å oppsøke hjelp på vegne av sine barn eller at fastlegene i større grad henviser til spesialisthelsetjenesten.

Det er fortsatt veldig mye usikkerhet rundt de helsemessige konsekvensene av pandemien for barn og unge. Mange av myndighetenes inngripende tiltak med mål om å redusere sosial kontakt i samfunnet, rammet barn og unge hardt. Dette gjelder kanskje særlig barn og unge i krevende livssituasjoner. Det kan tenkes at pandemien for en del barn og unge har fått følger som gir et økt behov for oppfølging i helsetjenesten.

Helseatlas for psykisk helsevern for barn og unge viste at bruken av polikliniske kontakter i psykisk helsevern økte betydelig etter pandemien, særlig for barn i alderen 13 – 17 år. Dette er også i tråd med funnene i rapporten «To år med pandemi - status for det psykiske helsetilbodet til barn og unge» (Ukom, 2022). For de aller fleste av de ulike tilstandene som ble undersøkt i atlaset var bruken av polikliniske kontakter høyere i årene etter pandemien.

I vår analyse av tjenester til barn med funksjonelle lidelser har vi forsøkt å identifisere en gruppe som har stort behov for oppfølging og hjelp, men der det ofte ikke er mulig å stille en medisinsk diagnose som kan forklare de symptomene og plagene som barna opplever. Antallet konsultasjoner for barn med funksjonelle lidelser økte markant i 2021 og har holdt seg på et høyt nivå de påfølgende årene. Over en femtedel av de 16 200 barna i alderen 6 – 18 år som i 2022 – 2024 hadde kontakter i somatikken med funksjonelle lidelser hadde også kontakter i barne- og ungdomspsykiatrien. Den geografiske variasjonen er stor, men det er usikkert om dette skyldes ulik kodepraksis, ulik arbeidsdeling mellom fastlege og spesialisthelsetjeneste eller en reell ulikhet i oppfølgingen disse barna får i helsetjenesten.

Om økningen i tjenestebruk til barn med funksjonelle lidelser har sammenheng med endringene i barns livssituasjon under koronapandemien kan ikke analysene i helseatlaset gi tydelig svar på. Funnene i atlaset viser uansett at det er behov for faglig diskusjon omkring hvordan denne gruppen best kan ivaretas og på hvilket nivå i helsetjenesten barna bør følges opp.

På hvilket nivå av helsetjenesten barn med ulike sykdommer og helseplager bør følges opp er et spørsmål som ikke bare bør begrenses til barn med funksjonelle lidelser. Resultatene i atlaset viser at det for flere store grupper er betydelige forskjeller mellom opptaksområdene når det gjelder arbeidsdelingen mellom allmennlege- og spesialisthelsetjenesten. For eksempel viser analysen av barn med astma at den store geografiske variasjonen i bruk av konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten til en viss grad utjevnes når en inkluderer oppfølging i allmennlegetjenesten. Andelen av konsultasjonene som blir gjennomført i spesialisthelsetjenesten varierer mellom opptaksområdene fra 20 % til 63 %.

Det er ikke nødvendigvis et problem i seg selv at en velger å organisere tjenestene forskjellig, ulike steder i landet. Det kan imidlertid stilles spørsmål om barn får likeverdige helsetjenester med så ulike måter å organisere helsetjenestene på.

Et annet sentralt funn i atlaset som knytter seg til organiseringen av tjenestene er at barn med astma eller atopiske sykdommer som får oppfølging hos private spesialister med driftsavtale (avtalespesialister) i snitt har flere kontakter og lengre oppfølgingstid enn barn som følges opp i sykehusets poliklinikk. Siden avtalespesialister på de aktuelle fagområdene ikke finnes i alle deler av landet, bidrar denne forskjellen i oppfølging mellom sykehus og avtalespesialister til de store geografiske forskjellene vi ser for astma og atopiske sykdommer. Dette viser at det er behov for tettere dialog mellom avtalespesialistene og de regionale helseforetakene for å sikre at barn får likeverdige tjenester, uavhengig av hvordan tjenestene er organisert.

For at de regionale helseforetakene skal kunne følge med på aktiviteten hos avtalespesialistene og sammenlikne med tilsvarende tjenester gitt i sykehusenes poliklinikker, er det avgjørende med komplett og korrekt rapportering fra avtalespesialistene til Norsk pasientregister (NPR). Denne rapporteringen er i dag for dårlig, noe som har ført til at vi i arbeidet med dette atlaset har vært avhengige av å supplere data fra NPR med opplysninger fra KUHR (kontroll og utbetaling av helserefusjoner).

Funksjonelle lidelser er en paraplybetegnelse som dekker ulike kroppslige symptomer. Noen eksempler er plager som magesmerter, hodepine, svimmel, utmattelse og tretthet. Det er ikke egne ICD-10 diagnosekoder for funksjonelle lidelser. En del av disse uspesifikke diagnosene vil derfor også favne barn med andre tilstander. Barn med andre tilstander og sykdommer kan også ha funksjonelle lidelser, og ikke inngå her. Dette er derfor ikke et utvalg som representerer alle med funksjonelle lidelser, men som gir en pekepinn på en pasientgruppe som er vanskelig å identifisere basert på dagens ICD-10 koder.

Under er en liste med ICD-10 diagnosekoder som er brukt for å definere utvalget. Utvalget av ICD-10 diagnoser er gjort i samarbeid med barneleger som jobber med denne pasientgruppen. Listen er sortert fra hyppigste til minst brukte diagnoser.

ICD-10 hoveddiagnose:

• K59.0 - forstoppelse
• R10.4 - annen eller uspesifisert smerte i buk og bekken
• R51 - hodepine
• R11 - kvalme eller oppkast
• R06.0 - dyspne
• R53 - uvelhet eller tretthet
• M25.5* - leddsmerte
• G44.2 - tensjonshodepine
• G93.3 - postviralt utmattelsessyndrom
• R00.2 - palpitasjon
• R07.4 - uspesifisert brystsmerte
• R06.8 - annen eller uspesifisert åndedrettsabnormitet
• R42 - svimmelhet
• G47.9 - uspesifisert søvnforstyrrelse
• G47.0 - innsovningsforstyrrelse eller søvnforstyrrelse
• K58* - irritabel tarm-syndrom
• K59.1 - funksjonell diare
• K30 - funksjonell dyspepsi
• J98.9 - uspesifisert åndedrettsforstyrrelse
• R00.8 - andre eller uspesifiserte unormale hjerteslag
• F51* - ikke-organiske søvnforstyrrelser
• F44* - dissosiative lidelser
• F45* - somatoforme lidelser

Datakilder Helseatlaset benytter seg av data fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Innbyggertall er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I tillegg har atlaset fått utlevert data på legemiddelbruk i fylkene fra Legemiddelregisteret.

Analysene er basert på NPR-data som er gruppert etter regelverket for Innsatsstyrt finansiering (ISF).

Fraskrivelse: Publikasjonen har benyttet data fra Norsk Pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Forfatterne/SKDE er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data. NPR/KPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på de utleverte data.

Datakvalitet Det har vist seg å være noen utfordringer med datakvaliteten og vi har gjort følgende for å kompensere for det: 

Utleverte data fra KPR har vist seg å være mangelfull. Manglene består av at det er for få pasienter i dataene, og store deler av barnepopulasjonen har ikke oppgitt bosted. Dette medfører at vi ikke kan benytte KPR-data for årene 2017-2019.

Det viser seg også at den pliktige rapporteringen avtalespesialistene skal sende til NPR er ufullstendig. Det kan skyldes flere grunner, som tekniske problemer ved innsending, forsinket rapportering, eller manglende rapportering. Vi ser også at i deler av rapporteringen som er mottatt mangler det informasjon om takster/normaltariff, og det gjør at vi ikke kan skille ut spesialistkonsultasjoner, som tilsvarer poliklinske kontakter utført i sykehusene. 

Private avtalespesialister med offentlig avtale mottar refusjoner for arbeidet de utfører for det offentlige. Denne aktiviteten kan derfor også innhentes fra KUHR (kontroll og utbetaling av helserefusjoner). For å kunne si noe om det totale omfanget av poliklinisk helsehjelp til barn i somatisk spesialisthelsetjeneste har vi derfor innhentet statistikk fra KUHR-databasen som gir oss spesialistkonsultasjonene hos avtalespesialistene som er offentlig finansiert. Statistikken fra KUHR-databasen viser at differansen mellom NPR og KUHR blir større. I 2022 var differansen 46 000 spesialistkonsultasjoner, mens den i 2024 var økt til 66 000 spesialistkonsultasjoner.

All aktivitet tilknyttet fødsels- og barselomsorg er ekskludert. Fødselsoppholdene er tatt ut ved å identifisere alle opphold hvor hoved- eller bidiagnose (ICD-10) er Z38*. Videre er alle kontakter hvor hoveddiagnose (ICD-10) starter på Z3* eller O* tatt ut. I tillegg er alle polikliniske konsultasjoner i første leveuke til barn tatt ut.

Skadelegevaktene i Oslo og Bergen er fremskutte deler av spesialisthelsetjenesten. Pasienter kan komme dit uten henvisning fra fastlege/legevakt, og skadelegevaktene har en del aktivitet som kan sidestilles med aktivitet som i andre deler av landet går til kommunal legevakt. All aktiviteten ved skadelegevaktene er derfor ekskludert fra analysene i atlaset her. Dette gjør at også aktivitet ved skadelegevaktene som i andre opptaksområder gjøres ved sykehusene er tatt ut. I stor grad gjelder dette skader, som vi definerer som kirurgiske kontakter, og har derfor liten til ingen praktisk betydning for de fleste analysene i atlaset. Det vil derimot ha betydning i overordnede analyser av poliklinisk aktivitet (se resultatboks Poliklinikk) hvor vi altså ekskluderer noe aktivitet i Oslo og Bergen som er inkludert i andre opptaksområder. Dette medfører at opptaksområdet Bergen har lavest konsultasjonsrate pr. 1 000 barn i alderen 0-18 år, og opptaksområdet OUS har en konsultasjonsrate rett under landsgjennomsnittet. Hvis vi hadde inkludert aktivitet fra skadelegevaktene ville Bergen hatt en konsultasjonsrate lik landsgjennomsnittet og OUS ville ha hatt høyeste rate.

Barn som tilses av private avtalespesialister mottar oftest helsehjelp innen fagområdene øre-nese-hals (ØNH), øye, barn og hud. Private avtalespesialister innen andre fagområder utfører også konsultasjoner til barn, som for eksempel indremedisin, gynekologi og kirurgi, men omfanget av konsultasjoner til barn innen disse fagområdene er lavt.

Alle kontakter med den somatiske spesialisthelsetjenesten er talt opp med bakgrunn i rapportering til NPR fra offentlige sykehus, offentlig finansierte private sykehus og fra privatpraktiserende spesialister med avtale om offentlig finansiert behandling.

Private avtalespesialister er definert som alle private sykehus med ISF-finansiering og alle privatpraktiserende spesialister med avtale om offentlig finansiert behandling på vegne av regionale helseforetak. Private ikke-kommersielle sykehus, slik som Diakonhjemmet sykehus, Haraldsplass diakonale sykehus og Lovisenberg diakonale sykehus, regnes i dette atlaset som offentlige sykehus.

Variabler brukt til definisjoner:

• fagenhetlokal - tekstlig beskrivelse av avdeling
• tjenesteenhetkode - numerisk kode som angir type avdeling
• avtalespesialistens fagområde
• ICD-10 diagnosekoder
• drg_type - angir kirurgisk eller medisinsk DRG
• aktivitetskategori 3 - tredeling av opphold (innleggelse, dagbehandling, poliklinikk)

1. Innleggelser

Innleggelser er definert ved aktivitetskategorien innleggelse.

Barn som blir innlagt på sykehus er normalt innlagt i barneavdelinger. For å skille mellom medisinske og kirurgiske innleggelser er kirurgiske innleggelser definert ved bruk av NPR-variablene drg_type, fagenhetlokal og ICD-10 diagnosekoder. Medisinske innleggelser er de som ikke ble definert som kirurgiske innleggelser.

Flertallet (60 %) av de kirurgiske innleggelsene er identifisert ved drg_type = “kirurgi”. Videre identifiserte vi over 30 % ved tekstsøk i avdelingsbeskrivelsen i variabelen “fagenhetlokal” etter ord som “kirurg, kir, plastikk, ort, ortopedi, fraktur, skade, fot, brudd, traume”. Til sist ble det også brukt ICD-10 diagnosekoder for å finne en liten andel innleggelser hvor beskrivelsen i fagenhetlokal ikke inneholdt søkeordene våre. Dette var primært innleggelser med hoveddiagnosekoder fra ICD-10 kapittel om skader. 

Variabelen “hastegrad” er brukt for å skille mellom planlagte og akutte innleggelser.

2. Polikliniske konsultasjoner og dagbehandling

Poliklinikk er definert ved aktivitetskategorien dagbehandling og poliklinikk.

Vi har kategorisert all poliklinisk aktivitet i fire grupper. ØNH, øye, ortopedi/gastro/annen kirurgi og medisinsk aktivitet. 

a) Øye-avdelinger. Her fant vi at tjenesteenhetkoder som starter på “22”, identifiserer aktiviteten i øye-avdelinger i sin helhet. En kontroll av vanlige øye-diagnoser bekrefter at slik aktivitet kun er rapportert på 22-avdelinger. 

For avtalespesialister er all aktivitet hos spesialister med oppgitt fagområde “øye”. 

b) ØNH-avdelinger. Her er hovedparten av aktiviteten identifisert ved tjenesteenhetkoder som starter på “21”. I tillegg finnes det ØNH-avdelinger som er organisert under andre tjenesteenhetkoder, og disse er identifisert gjennom tekstsøk i avdelingsbeskrivelsen “fagenhetlokal” etter ordene “onh, ønh, rhino, øre-nese-hals, øyre, øre, bihuler, hørsel, audiolog”. Identifisert aktivitet er kontrollert opp mot ICD-10 diagnosekoder på aktiviteten. Det ble også søkt etter typiske ØNH-diagnoser utenfor de enhetene vi har identifisert for å sikre utvalget. 

For avtalespesialister er det all aktivitet hos spesialister med oppgitt fagområde “ØNH”.

c) Ortopedi, gastro- og annen kirurgi. Her ble det benyttet søk i avdelingsbeskrivelsen “fagenhetlokal” som tilsa kirurgi: “kirurg, kir, plastikk, ort, ortopedi, fraktur, skade, fot, brudd, traume”. I tillegg ble en liten andel konsultasjoner identifisert ved bruk av ICD-10 diagnosekoder fra kapittel “S” og “T”, samt “Z”. Dette identifiserte brudd og skader, samt kontroller i etterkant av skade/brudd.   

Aktiviteten som ble identifisert ble kontrollert opp mot avdelingsbeskrivelser i fagenhetlokal, tjenesteenhetkoder og ICD-10-diagnoser. I all hovedsak var aktiviteten ortopedi og gastrokirurgi. 

For avtalespesialister er det all aktivitet hos spesialister med fagområde “kirurgi”. For spesialister med fagområde “hud” og “gynekologi” er aktivitet hvor takstkoder tilsier kirurgi (normaltariff 100 eller 105 er anvendt) definert som kirurgi.

d) Medisin. All poliklinisk aktivitet som ikke ble definert som “øye”, “ØNH” eller “ortopedi, gastro- annen kirurgi” er definert som “medisin”. Aktiviteten ble kontrollert opp mot tjenesteenhetkoder, avdelingsbeskrivelser og ICD-10 diagnosekoder.

Definisjonen av aktivitet hos barneleger tar utgangspunkt i poliklinisk aktivitet som er definert som medisin, se beskrivelse over. Polikliniske konsultasjoner definert som medisin er i hovedsak konsultasjoner i barneavdelinger eller hos barnespesialister, men for å skille ut den medisinske aktiviteten som utføres av andre spesialister er følgende definert som aktivitet hos barneleger:

1. Dag- og polikliniske konsultasjoner definert som medisinske, og som er
   a) Utført ved avdelinger med tjenesteenhetkode som starter på 44 (barneavdelinger) eller b) hvor avdelingsbeskrivelsen i fagenhetlokal inneholder ordene “barn, pediatri, nyfødt eller barnemedisin” og tjenesteenhetkodene angir habiliteringsavdelinger (50, 58, 39), eller c) avdelingsbeskrivelsen i fagenhetlokal inneholder ordet “barnemedisin” og er organisert under medisinsk klinikk (tjenesteenhetkode som starter på 30).

      2. All poliklinisk aktivitet ved Statens senter for epilepsi.

Den polikliniske aktiviteten vi har definert som aktivitet hos barneleger er kontrollert mot ICD-10 diagnoser, og vi har kontaktet barneavdelinger i flere av opptaksområdene for å sjekke at aktiviteten samsvarer med aktiviteten de har registrert i sine journalsystemer.

Konsultasjon hos fastlege/legevakt er definert ved kontakter hvor følgende takster er brukt:

• 2ad - konsultasjon hos allmennlege (dagtid)
• 2ae - e-konsultasjon hos fastlege og på legevakt (dagtid)
• 2ak - konsultasjon hos allmennlege (kveld)
• 2aek - e-konsultasjon på legevakt (kveld)
• 2ed - gruppebehandling per pasient, instruksjon i egenbehandling og bygging av selvhjelpsnettverk innen en gruppe av pasienter med kroniske sykdommer eller funksjonshemninger.
• 2fk - konsultasjon og tillegg for utrykning til kontor ved øyeblikkelig hjelp under legevakt når skyssmiddel er benyttet
• 11ad - sykebesøk ved allmennlege (dagtid)
• 11ak - sykebesøk ved allmennlege (kveld)

I analysene om Legemiddelbruk i fylkene beregnes "Andel i spesialisthelsetjenesten". Denne andelen er ikke basert på koblede data. Men er en opptelling av antall barn med aktuell diagnose i spesialisthelsetjenesten sammenliknet med en tilsvarende opptelling av antall barn som har fått utlevert det aktuelle legemiddelet på resept. Det må derfor tas forbehold når vi tolker dette som andelen av barna med legemiddel på resept som har kontakter i spesialisthelsetjenesten.

Tilsvarende gjelder for "andel i spesialist- eller allmennlegetjenesten" og "andel i allmennlegetjenesten" i analyser om Legemiddelbruk i fylkene.

Definisjonen vår av barn er 0 til og med 18 år. Det vanlige er at barn behandles i barneavdelinger, regnes som barn, frem til fylte 18 år. Vi har likevel valgt å ha barn til og med 18 år. Dette valget er gjort på grunn av at alder i datamaterialet er ikke helt korrekt.

Alder i dataene fra NPR og KPR beregnes som utskrivningsår minus fødselsår. Dette medfører at omtrent halve populasjonen et enkelt år vil ha feil alder. Det vil si at barn som faktisk er 17 år på tidspunktet for konsultasjonen, i dataene fremstår med alder lik 18 år. Derfor har vi inkludert til og med 18 år. Dette gjør da selvfølgelig at vi også har med personer som er fylt 18 år og i realiteten regnes som voksne.

Ratene er kjønns- og aldersjustert pr. 1 000 barn i alderen 0-18 år med direkte metode og med 2022 som referansepopulasjon. Ratene i analysene på legemiddelbruk i fylkene er ujusterte rater pr. 1 000 barn i alderen 0-18 år. Innbyggertall er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I arbeidet med atlaset har vi hatt stor nytte av å diskutere pasientutvalg og analyser med et bredt utvalg av ressurspersoner, fra hele landet og på ulike nivåer i helsetjenesten. Barnelegeforeningen ved leder Hege Kristiansen har bidratt med viktige innspill, og inviterte oss til å delta på avdelingsledermøtet. Deltakelsen i dette møtet var inspirerende og ga oss viktige innspill fra ledere i barneavdelinger fra alle regionene. Atle Moen, som var initiativtaker til det første barnehelseatlaset, har gitt viktige bidrag også i dette atlaset. Helse Førde, ved Jagrati Jani-Bølstad, fortjener også en takk for gode innspill.

I arbeidet med å definere kontakter i barneavdelinger har vi blant annet hatt samtaler med personer i helseforetakene UNN, St. Olavs Hospital og Innlandet. I utarbeidelsen av analysen av funksjonelle lidelser har vi fått viktige og gode innspill fra Hans Petter Fundingsrud (UNN Tromsø) og Hege Kristiansen (Helse Førde). Barnediabetesregisteret, ved Torhild Skrivarhaug og Siv Janne Kummernes, hjalp oss med gode innspill til analysen av diabetes. I tillegg har også Pål Christensen (Innlandet HF), Kristina Flemming (UNN Tromsø), Martin Sørensen (UNN Tromsø) og Nils Thomas Songstad (UNN Tromsø) bidratt med innspill i flere av analysene.