Gynekologi
Her finner du analyser av geografisk variasjon i helsetjenestebruk innen gynekologi i Norge. Analysene omfatter oppdateringer av noen utvalgte kapitler fra helseatlas for gynekologi.
Her finner du analyser av geografisk variasjon i helsetjenestebruk innen gynekologi i Norge. Analysene omfatter oppdateringer av noen utvalgte kapitler fra helseatlas for gynekologi.
Antall kvinner som mottar embryo-overføringer pr 1 000 kvinner, 18–46 år
In vitro fertilisering (IVF), også kalt prøverørsbehandling, er den vanligste formen for assistert befruktning, hvor kvinnens egg blir befruktet utenfor kroppen og tilbakeført når celledelingen har startet. I Norge er det rundt 4 000 kvinner som mottar denne behandlingen hvert år, noe som tilsvarer mer enn 4 pr 1 000 kvinner i alderen 18-46 år. Disse tallene inkluderer bare kvinner som har fått overført embryo til uterus og er derfor noe lavere enn det faktiske antallet kvinner i IVF-behandling.
Det var en tydelig nedgang i IVF-behandlinger i koronaåret 2020, og raten har i ettertid hentet seg inn til hva den var før korona. Det var opptaksområdene med høyest rate som falt mest i 2020, noe som bidro til å utjevne den geografiske variasjonen.
Det er geografisk variasjon i andelen pasienter som er 39 år eller eldre. I 2024 var 4,1 % av kvinner i opptaksområdet Fonna som mottok IVF-behandling 39 år eller eldre; i Lovisenberg og Diakonhjemmet lå denne andelen på 29 %. Disse variablene er aldersjusterte, så variasjonen skyldes ikke demografiske forskjeller mellom opptaksområdene.
Denne analysen supplementerer statistikken om assistert befruktning på Helsedirektoratets sider.
Analysen er basert på aktivitetsdata fra Norsk pasientregister (NPR) for somatisk spesialisthelsetjeneste. Denne analysen inkluderer kun data fra offentlige sykehus.
Utvalget består kvinner i alderen 18-46 år som har hatt kontakter med prosedyrekode LCA30, LCW30K eller LCW31K (overføring av egg eller embryo til uterus).
Hvor pasienten er behandlet er delt inn i to kategorier:
For å kunne sammenligne opptaksområdene og mellom år, er ratene kjønns- og aldersjustert. Justeringen er gjort ved direkte metode med landets befolkning i 2023 som referansepopulasjon.
SKDE er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data fra NPR. FHI/NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på dataene.
Antall inngrep med biopsi av livmorhals pr 1 000 kvinner, 18 år og eldre
Antall biopsier har økt med 23 % i perioden, fra 18 300 i 2017 til 22 400 i 2023. Det er betydelig geografisk variasjon i biopsiratene, opptaksområdene med høyest rate utfører om lag tre ganger så mange biopsier pr 1 000 kvinner sammenliknet med opptaksområdene som utfører færrest biopsier, variasjonen klassifiseres derfor som uberettiget.
Opptaksområdene for Førde, Finnmark, UNN og Helgeland HF har gjennomgående høye biopsirater, mens opptaksområdene for Akershus, Møre og Romsdal og Sørlandet HF har gjennomgående lave rater.
Nesten halvparten av biopsiene utføres hos private for landet som helhet, men her er det store forskjeller mellom opptaksområdene.
Andelen som fikk konisering falt fra 29 % i 2017 til 22 % i 2023. Det er store geografiske forskjeller i andelen koniseringer innen 6 mnd etter biopsi. I opptaksområdet for Førde HF ble 17 % konisert i 2023, mens 32 % ble konisert i opptaksområdet for Sørlandet HF. Opptaksområdet for Førde HF hadde høyest biopsirate i 2023, mens opptaksområdet for Sørlandet HF hadde femte laveste biopsirate. Korrelasjonsanalyse viser at det er en negativ sammenheng mellom biopsirate og andel koniseringer i opptaksområdene.
Analysen er basert på aktivitetsdata fra Norsk pasientregister (NPR) for somatisk spesialisthelsetjeneste. Data inkluderer aktivitet i offentlige sykehus, private sykehus som leverer offentlig finansierte tjenester og avtalespesialister som har avtaler om offentlig finansiering.
Utvalget består av inngrep med prosedyrekode for biopsi av livmorhals: LDA10, LDA20 eller LDA96 på sykehus eller med takstkode 212a hos avtalespesialist.
Konisering er definert som inngrep innen 6 mnd etter biopsi, og konisering er definert ved prosedyrekodene LDC00 eller LDC03 på sykehus eller takstkode 210 hos avtalespesialist.
Hvor pasienten er behandlet er delt inn i tre kategorier:
For å kunne sammenligne opptaksområdene og mellom år, er ratene kjønns- og aldersjustert. Justeringen er gjort ved direkte metode med landets befolkning i 2023 som referansepopulasjon.
SKDE er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data fra NPR. FHI/NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på dataene.
Antall inngrep pr 1 000 kvinner, 16 år og eldre
I perioden 2015 - 2019 lå antall inngrep stabilt på i overkant av 4 000 pr år. I 2020 ble antall inngrep redusert med omlag 20 % relativt til perioden 2015 - 2019. Etter pandemien økte antall inngrep litt for hvert år. Fra 2023 til 2024 var det en større økning og i 2024 ble det utført totalt 4 171 inngrep. Median alder for de som opereres har ligget stabilt på 63 år gjennom hele perioden 2015 - 2024.
Den geografiske variasjonen har vært stor gjennom hele perioden fra 2015 til 2024. Fra 2023 til 2024 ble raten for bosatte i opptaksområdet Finnmark redusert fra 4,4 til 3,0 inngrep pr. 1 000 innbyggere. Dette gjorde at den geografiske variasjonen var mindre i 2024 sammenliknet med 2023. Opptaksområdene OUS, Diakonhjemmet, Lovisenberg, Akershus og Vestfold har hatt lave rater gjennom hele perioden fra 2015 til 2024. Opptaksområdene Finnmark, Helgeland og Fonna har hatt høye rater gjennom hele perioden 2015 - 2024.
I hovedsak behandles pasientene i eget helseforetak, og omfanget av behandling hos private er svært begrenset.
På landsbasis økte andelen inngrep som ble gjort dagkirurgisk fra 40,5 % i 2023 til 45,6 % i 2024. I opptaksområdene Finnmark, Sørlandet, Telemark, OUS og Diakonhjemmet ble under 10 % av operasjonene gjort dagkirurgisk i 2024, mens i opptaksområdene St. Olav og Nordland var tilsvarende andel over 80 %. Den største økningen var i opptaksområdet Helgeland der andelen økte fra 10 % i 2023 til 41 % i 2024.
Analysen er basert på aktivitetsdata fra Norsk pasientregister (NPR) for somatisk spesialisthelsetjeneste. Data inkluderer aktivitet i offentlige sykehus og private sykehus som leverer offentlig finansierte tjenester. Data fra avtalespesialister er ikke inkludert, fordi denne behandlingen kun gis på sykehus.
Utvalget består av kontakter for kvinner i alderen 16 år eller eldre med hoved- eller bidiagnose N81 i kombinasjon med en eller flere av følgende prosedyrekoder: LEF 00, LEF 03, LEF 10, LEF 13, LEF 16, LEF 20, LEF 23, LEF 34, LEF 40, LEF 41, LEF 50, LEF 51, LEF 53, LEF 96 eller LEF 97. Se også Metodebok.no.
Hvor pasienten er behandlet er delt inn i tre kategorier:
For å kunne sammenligne opptaksområdene og mellom år, er ratene kjønns- og aldersjustert. Justeringen er gjort ved direkte metode med landets befolkning i 2023 som referansepopulasjon.
SKDE er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data fra NPR. FHI/NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på dataene.
Antall inngrep pr 1 000 kvinner, 16–55 år
Antall operasjoner for endometriose økte fra 1 272 til 2 431 i perioden 2015 til 2024 Dette utgjør en økning på 91 prosent. Medianalderen til de opererte i alderen 16 - 55 år var 42 år i 2024.
Det er stor geografisk variasjon i operasjoner for endometriose, området med høyest rate hadde 4 ganger så mange operasjoner som området med lavest rate i 2024. Opptaksområdet for Vestfold HF har gjennomgående høy rate i perioden og høyest rate fra og med 2019. Opptaksområdene for Førde og Nord-Trøndelag HF har gjennomgående lave rater i perioden.
Andelen operasjoner med hystrektomi har ligget på omkring 40 % fra og med 2019 til 2024. I 2024 ble det utført hystrektomi i mer enn halvparten av operasjonene for endometriose i opptaksområdene for Vestfold (61 %), Telemark (56 %), Nord-Trøndelag (56 %), UNN (54 %) og St. Olav (54 %). I opptaksområdene for Førde (17 %), Lovisenberg (21 %), OUS (21 %), Diakonhjemmet (23 %) var andelen hystrektomi betydelig lavere i 2024.
Antall operasjoner i private sykehus er lav, og har variert fra null de første tre årene fra og med 2015, til 11 i gjennomsnitt de siste 4 årene.
Analysen er basert på aktivitetsdata fra Norsk pasientregister (NPR) for somatisk spesialisthelsetjeneste. Data inkluderer aktivitet i offentlige sykehus og private sykehus som leverer offentlig finansierte tjenester. Data fra avtalespesialister er ikke inkludert, fordi denne behandlingen kun gis på sykehus.
Utvalget består av kvinner i alderen 16-55 år med en eller flere av følgende hoved- eller bidiagnoser: N80, N941, N944, N945 eller N946 i kombinasjon med en eller flere av følgende prosedyrekoder: LCD00, LCD30, LCD96, LCD10, LCD40, LCD01, LCD04, LCD11, LCD31, LCD97, LCC10, LCC11, LCC20, JAL21, JAL24, JAP00, JAP01, JAL20, JAL21, JAA10, JAA11, LAC00, LAC01, LAC10, LAC11, LAC20, LAC21, LCF00, LCF01, LAD00, LAD01, LAE10, LAE11, LAE20, LAE21, LAF00, LAF01, LAF10, LAF11, LAF20, LAF30, LBD00, LBD01, LBE00, LBE01, LCC00, LCC01, LCC05, LCC96, LCC97, LCF97 eller LCF96.
Hysterektomi er definert ved en eller flere av følgende prosedyrekodener LCD00, LCD30, LCD96, LCD10, LCD40, LCD01, LCD04, LCD11, LCD31, LCD97, LCC10, LCC11 eller LCC20. De resterende prosedyrekodene blir definert som andre inngrep.
Hvor pasienten er behandlet er delt inn i tre kategorier:
For å kunne sammenligne opptaksområdene og mellom år, er ratene kjønns- og aldersjustert. Justeringen er gjort ved direkte metode med landets befolkning i 2023 som referansepopulasjon.
SKDE er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data fra NPR. FHI/NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på dataene.