Her finner du analyser av geografisk variasjon i helsetjenestebruk innen dagkirurgi i Norge. Analysene omfatter blant annet oppdatering av noen utvalgte kapitler fra dagkirurgiatlasene (1 og 2). Du finner også analyser av andre inngrep der en vesentlig andel av aktiviteten utføres dagkirurgisk.
Antall inngrep pr 1 000 kvinner, 16 år og eldre
I perioden 2015 - 2019 lå antall inngrep stabilt på i overkant av 4 000 pr år. I 2020 ble antall inngrep redusert med omlag 20 % relativt til perioden 2015 - 2019. Etter pandemien økte antall inngrep litt for hvert år. Fra 2023 til 2024 var det en større økning og i 2024 ble det utført totalt 4 171 inngrep. Median alder for de som opereres har ligget stabilt på 63 år gjennom hele perioden 2015 - 2024.
Den geografiske variasjonen har vært stor gjennom hele perioden fra 2015 til 2024. Fra 2023 til 2024 ble raten for bosatte i opptaksområdet Finnmark redusert fra 4,4 til 3,0 inngrep pr. 1 000 innbyggere. Dette gjorde at den geografiske variasjonen var mindre i 2024 sammenliknet med 2023. Opptaksområdene OUS, Diakonhjemmet, Lovisenberg, Akershus og Vestfold har hatt lave rater gjennom hele perioden fra 2015 til 2024. Opptaksområdene Finnmark, Helgeland og Fonna har hatt høye rater gjennom hele perioden 2015 - 2024.
I hovedsak behandles pasientene i eget helseforetak, og omfanget av behandling hos private er svært begrenset.
På landsbasis økte andelen inngrep som ble gjort dagkirurgisk fra 40,5 % i 2023 til 45,6 % i 2024. I opptaksområdene Finnmark, Sørlandet, Telemark, OUS og Diakonhjemmet ble under 10 % av operasjonene gjort dagkirurgisk i 2024, mens i opptaksområdene St. Olav og Nordland var tilsvarende andel over 80 %. Den største økningen var i opptaksområdet Helgeland der andelen økte fra 10 % i 2023 til 41 % i 2024.
Analysen er basert på aktivitetsdata fra Norsk pasientregister (NPR) for somatisk spesialisthelsetjeneste. Data inkluderer aktivitet i offentlige sykehus og private sykehus som leverer offentlig finansierte tjenester. Data fra avtalespesialister er ikke inkludert, fordi denne behandlingen kun gis på sykehus.
Utvalget består av kontakter for kvinner i alderen 16 år eller eldre med hoved- eller bidiagnose N81 i kombinasjon med en eller flere av følgende prosedyrekoder: LEF 00, LEF 03, LEF 10, LEF 13, LEF 16, LEF 20, LEF 23, LEF 34, LEF 40, LEF 41, LEF 50, LEF 51, LEF 53, LEF 96 eller LEF 97. Se også Metodebok.no.
Hvor pasienten er behandlet er delt inn i tre kategorier:
For å kunne sammenligne opptaksområdene og mellom år, er ratene kjønns- og aldersjustert. Justeringen er gjort ved direkte metode med landets befolkning i 2023 som referansepopulasjon.
SKDE er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data fra NPR. FHI/NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på dataene.
Antall tonsilleoperasjoner pr 1 000 barn, 0–15 år
Det ble utført 5 200 tonsilleoperasjoner på barn under 16 år i 2024. Antall operasjoner falt markant under pandemien. I 2023 passerte antallet nivået fra før covid-19 med god margin, og ligger enda litt høyere i 2024. Antall operasjoner pr. 1 000 innbyggere var høyest i Finnmark i 2024, med en rate på litt over 10. For de andre opptaksområdene lå ratene mellom 3,5 og 7. Gjennomsnittsalderen for gutter er litt lavere enn for jenter.
Andelen som får delvis fjerning av mandlene (tonsillotomier) har økt fra i underkant av 10 % i 2015 til over 40 % etter pandemien. I følge Tonsilleregisteret er en av årsakene til dette at indikasjon hypertrofi benyttes oftere for barn, og da ansees tonsillotomi som et tryggere inngrep med færre postoperative komplikasjoner.
13 % av barna behandles hos private i 2024. Denne andelen varierer mellom de ulike opptaksområdene. UNN og St. Olav har høyest andel med 49 % og 30 %, mens ingen i opptaksområdene til Førde, Fonna og Telemark ble operert hos private.
Reduksjonen i raten for opptaksområdet Bergen fra 2022 til 2023 skyldes sannsynligvis manglende innrapportering fra avtalespesialister i 2023.
Analysen er basert på aktivitetsdata fra Norsk pasientregister (NPR) for somatisk spesialisthelsetjeneste. Data inkluderer aktivitet i offentlige sykehus, private sykehus som leverer offentlig finansierte tjenester og avtalespesialister som har avtaler om offentlig finansiering.
Utvalget består av pasienter i alderen 0-15 år registrert med hoved- eller bidiagnose J35.0, J35.1, J35.3, J35.8, J35.9, J36, J39.0, J03.0, J03.8, J03.9 eller G47.3 i kombinasjon med:
Tonsilleoperasjoner med kun prosedyrekodene EMB12 eller EMB15 og samtidig ingen av de andre prosedyrekodene eller takstkodene er definert som tonsillotomi. Alle andre tonsilleoperasjoner er definert som tonsillektomi. Tonsillotomier utføres også hos avtalespesialister, men siden takstkodene K02f og K02g er tonsillektomi/tonsillotomi, er det ikke mulig å skille mellom tonsillektomi og tonsillotomi ved hjelp av takstkodene. K02a og K02e er tonsillektomi.
Hvor pasienten er behandlet er delt inn i tre kategorier:
For å kunne sammenligne opptaksområdene og mellom år, er ratene kjønns- og aldersjustert. Justeringen er gjort ved direkte metode med landets befolkning i 2023 som referansepopulasjon.
SKDE er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data fra NPR. FHI/NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på dataene.
Antall operasjoner for karpaltunnelsyndrom pr 1 000 innbyggere
Det ble utført 8 400 operasjoner av karpaltunnelsyndrom i 2024, en økning på 13 % fra året før. Årlig antall operasjoner ble i liten grad påvirket av pandemien. Det var en liten nedgang i 2020, og oppgang året etter.
Det er betydelig geografisk variasjon i operasjonsratene. I opptaksområdene med høyest rate utføres det om lag 2,5 ganger så mange operasjoner pr 1 000 innbygger sammenliknet med opptaksområdene med lavest rate. I 2024 varierte antall operasjoner pr 1 000 innbyggere fra 0,9 for Diakonhjemmet til 2,2 for Innlandet.
Oslo-området (OUS, Lovisenberg og Diakonhjemmet) har gjennomgående de laveste ratene i hele perioden. Innlandet har hatt den høyeste ratene gjennom perioden. I opptaksområdene Stavanger (+79 %) og Telemark (+63 %) har ratene økt kraftig det siste året.
Kvinner opereres i større grad enn menn, og andelen operasjoner utført på kvinner var 62 % i 2024.
I artikkelen "Nevrografi ved karpaltunnelsyndrom" tidsskriftet.no/2013/01 er hovedbudskapet "Nevrografi er en god, pålitelig og som regel nødvendig undersøkelse ved karpaltunnelsyndrom." I 2024 var det 54 % som hadde en nevrografisk undersøkelse innen et år før operasjonen. Dette varierte fra noe over 33 % for Fonna og Stavanger til i underkant av 65 % for UNN, Bergen og Innlandet.
Analysen er basert på aktivitetsdata fra Norsk pasientregister (NPR) for somatisk spesialisthelsetjeneste. Data inkluderer aktivitet i offentlige sykehus, private sykehus som leverer offentlig finansierte tjenester og avtalespesialister som har avtale om offentlig finansiering.
Utvalget omfatter alle pasienter registrert med hoved- eller bidiagnose G56.0 i kombinasjon med:
Hvor pasienten er behandlet er delt inn i tre kategorier:
Nevrografi omfatter prosedyrekodene ACFE05, ACFE15, ACFE39 og/eller ACFE40, gitt at nevrografien skjedde 365 eller færre dager forut for operasjonen. Det er også pasienter med nevrografi mer enn 365 dager før operasjonen, men disse tas ikke med. For eksempel var det 560 pasienter (6,7 %) med nevrografi mellom ett og to år før operasjonen i 2024.
For å kunne sammenligne opptaksområdene og mellom år, er ratene kjønns- og aldersjustert. Justeringen er gjort ved direkte metode med landets befolkning i 2023 som referansepopulasjon.
SKDE er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data fra NPR. FHI/NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på dataene.
Antall inngrep med ventilasjonsrør i trommehinnen pr 1 000 barn, 0–16 år
Det ble utført omlag 4 300 inngrep med innsetting av ventilasjonsrør i trommehinnen på barn i alderen 0-16 år i 2024. Det er en nedgang på 500 inngrep i forhold til året før. Det var en nedgang i antall inngrep i perioden 2015 til 2019, og antall inngrep falt markant under pandemien. I 2024 var antall inngrep lavere enn tiden før pandemien.
Det er stor geografisk variasjon i antall inngrep. Opptaksområdet for Nord-Trøndelag HF har gjennomgående høyest rate i hele perioden, og opptaksområdene i Oslo (OUS, Lovisenberg og Diakonhjemmet HF) har gjennomgående lave rater i perioden. Inngrepet utføres mer enn tre ganger så hyppig på barn i opptaksområdet for Nord-Trøndelag HF som i Oslo-området i alle år i perioden. Dette tyder på at fagmiljøene ikke er enige om hva som er riktig indikasjon for å behandle med ventilasjonsrør. Det medisinske behovet antas å være omtrent likt uavhengig av hvor i Norge man bor, og variasjonen vurderes derfor som uberettiget.
Inngrepet utføres i større grad på gutter enn jenter, i 2024 ble 60 % av inngrepene utført på gutter. Litt over 75 % av inngrepene utføres på barn i alderen 2-6 år. Gjennomsnittsalderen ved inngrepet var litt over fem år for jenter og nesten et halvt år yngre for gutter.
En del av barna behandles hos private. I 2024 var andelen for landet som helhet 18 %. Denne andelen varierer mellom regionene og var under 2 % i Helse Vest, 29 % i Helse Midt og omtrent på landsgjennomsnittet i de to siste regionene.
Analysen er basert på aktivitetsdata fra Norsk pasientregister (NPR) for somatisk spesialisthelsetjeneste. Data inkluderer aktivitet i offentlige sykehus, private sykehus som leverer offentlig finansierte tjenester og avtalespesialister som har avtaler om offentlig finansiering.
Utvalget består av alle kontakter (innleggelser, polikliniske konsultasjoner og dagbehandling) med inngrepet for innsetting av ventilasjonsrør i trommehinnen, for barn (0-16 år) i somatisk spesialisthelsetjeneste, inkludert private avtalespesialister. Inngrepet er definert ved prosedyrekoden (NCSP) DCA20 for ISF-finansierte sykehus, og takstene K02c, K02d, K02e eller K02g for private avtalespesialister. Taksten 317b (Paracentese med ventilasjonsrør) hos avtalespesialister er ikke inkludert da dette inngrepet i hovedsak utføres på voksne. Antall innsettinger av ventilasjonsrør (unntatt takst 317b) på voksne 17 år og eldre, utgjorde litt over 1 000 kontakter i 2024.
Hvor pasienten er behandlet er delt inn i tre kategorier:
For å kunne sammenligne opptaksområdene og mellom år, er ratene kjønns- og aldersjustert. Justeringen er gjort ved direkte metode med landets befolkning i 2023 som referansepopulasjon.
SKDE er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data fra NPR. FHI/NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på dataene.
Antall tonsilleoperasjoner pr 1 000 innbyggere, 16 år og eldre
I 2024 ble det utført nesten 5 600 tonsilleoperasjoner på pasienter 16 år og eldre. Antall operasjoner pr år var økende i perioden før pandemien med en topp i 2019 hvor det ble utført nesten 6 000 operasjoner. Laveste antall var i 2021 og 2022 med noe under 4600 operasjoner. I 2024 er antallet igjen tilbake på nivåene før pandemien.
Det er betydelig geografisk variasjon i operasjonsratene, opptaksområdene med høyest rate utfører om lag dobbelt så mange tonsilleoperasjoner pr 1 000 innbygger sammenliknet med opptaksområdene som utfører færrest operasjoner. Raten i 2024 varierte fra 0,88 operasjoner per 1 000 pr. innbygger for Telemark til 1,95 for UNN.
64 % av operasjonene utføres på kvinner. Gennomsnittsalderen er i 2024 ca to år lavere for kvinner (litt under 26 år) enn menn (28 år).
Analysen omfatter tonsillektomi- og tonsillotomioperasjoner. Antall tonsillotomioperasjoner er lavt og omfattet i underkant av 150 inngrep i 2024. Nær 40 % av disse gjaldt for pasienter i opptaksområdet til Østfold HF.
Analysen er basert på aktivitetsdata fra Norsk pasientregister (NPR) for somatisk spesialisthelsetjeneste. Data inkluderer aktivitet i offentlige sykehus, private sykehus som leverer offentlig finansierte tjenester og avtalespesialister som har avtaler om offentlig finansiering.
Utvalget består av pasienter i alderen 16 år eller eldre registrert med hoved- eller bidiagnose J35.0, J35.1, J35.3, J35.8, J35.9, J36, J39.0, J03.0, J03.8, J03.9 eller G47.3 i kombinasjon med:
Hvor pasienten er behandlet er delt inn i tre kategorier:
For å kunne sammenligne opptaksområdene og mellom år, er ratene kjønns- og aldersjustert. Justeringen er gjort ved direkte metode med landets befolkning i 2023 som referansepopulasjon.
SKDE er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data fra NPR. FHI/NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på dataene.
Antall operasjoner for hallux valgus og hammertå pr 1 000 innbyggere
Antall operasjoner har falt gjennom hele perioden, fra 5 400 i 2015 til 3 150 i 2024. Det meste av nedgangen skjedde omkring pandemiåret 2020. Antallet operasjoner i 2024 ligger omtrent på 2020-nivået. Kvinnelige pasienter stod i 2024 for omlag 80 % av operasjonene, og fallet i antall operasjoner i perioden skyldes hovedsakelig færre operasjoner på kvinner.
Det er betydelig geografisk variasjon i operasjonsratene. Opptaksområdet med høyest rate utfører nesten fem ganger så mange operasjoner pr 1 000 innbyggere sammenliknet med opptaksområdet med lavest rate. Opptaksområdene for Stavanger og Fonna hadde lavest rate i 2024, mens opptaksområdene for UNN og Finnmark hadde høyest rate. Ser man bort fra de to opptaksområdene med høyest, og de to med lavest rate, reduseres variasjonen til at høyeste rate er 1,5 ganger laveste rate.
Nesten 20 % utføres hos private for landet som helhet, men her er det store forskjeller mellom opptaksområdene. I 2024 ble nesten halvparten av operasjonene utført hos private i opptaksområdet for St.Olav, mens nesten ingen operasjoner ble utført privat i opptaksområdene for Bergen, Fonna, og Telemark.
Analysen er basert på aktivitetsdata fra Norsk pasientregister (NPR) for somatisk spesialisthelsetjeneste. Data inkluderer aktivitet i offentlige sykehus, private sykehus som leverer offentlig finansierte tjenester og avtalespesialister som har avtaler om offentlig finansiering.
Utvalget består av inngrep med hoved- eller bidiagnose M20.1, M20.2, M20.3, M20.4, M20.5 eller M20.6 i kombinasjon med:
Hvor pasienten er behandlet er delt inn i tre kategorier:
For å kunne sammenligne opptaksområdene og mellom år, er ratene kjønns- og aldersjustert. Justeringen er gjort ved direkte metode med landets befolkning i 2023 som referansepopulasjon.
SKDE er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data fra NPR. FHI/NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på dataene.
